OVERRASKELSE...

Da kan Johannes bare glede seg...

ØNSKELISTER

Vi har fått noen spørsmål om hva vi ønsker oss til jul, og her kommer altså svar:

Johannes ønsker seg:	Jeg ønsker meg:	Vi ønsker oss:	Vi ønsker Asbjørn:	Vi tror (synes) Asbjørn ønsker seg:
Grillpanne Liten subwoofer til kontoret Øreplugger med god kvalitet Kondensatormikrofoner Vinterstøvler Netbook Star Trek-filmen (på DVD eller blueray hvis vi også får en bluerayspiller)	Stavmixer Den nye remastrede Beatles-CDsamlinga (i stereo) Kuule T-skjorter str.XL Stor kose/dassebukse Ukulele Bøker/lydbøker (skal prøve å lage egen liste, krim er bra, men jeg har lest ganske mye. Andre romaner er også fint.) En søt passe liten bassforsterker Halvakkustisk gitar Lips til Xbox360 Speilreflekskamera (digitalt så klart) Morgenkåpe (i håndklestoff) Lego Indiana Jones 2 til Xbox360 En liten leselampe som kan settes fast i boka Bokstavutstansemaskin til papir Her kan det stadig komme mer	Videolys Kamerastativ Hushjelp! Bluerayspiller til PCen Penger - helst flere millioner, men det hjelper med mindre også. Pink Floyd-plakater Undervannskamera Småbruk som ikke må pusses opp (her i nærheten)	Stol til å henge på bordet Tripp-trappstol m/bøyle og evt. sete Bjørnedress med ører Badekåpe i håndklestoff Klær større enn 68 Barnelenestol Fiske/undervannsstæsj til rommet hans. Ullpysj fra nøstebarn - ganske stor så han kan ha hele vinteren	Leker som han kan bruke når han blir litt større - putteleker, bankebrett, stableleker, xylofon osv. (Han har veldig mye han kan leke med nå) Pekebøker, bøker vi kan lese for ham.

Den store og den lille...

Den lille sin stillongs og den store sin sokk. Jeg sier ikke mer. (fornøyd nå, Morten?)

Asbjørns rom

Johannes har vokst opp med Taremareby. Det har ikke jeg, men falt pladask for tegningene da jeg så dem. Siden Asbjørn får undervannstema på rommet sitt, passet det fint med litt Taremareby der. Rommet er altså ikke ferdig, og det skal ikke være bare Taremareby, men jeg er litt stolt og vil bare vise fram det jeg hittil har fått gjort.

Skapet og ved siden av døra.	Detaljer rundt lysbryteren.	Konkylien.	I huset nummer tre (*nhgk nhgk*) står hummaren på kne (*nhgk nhgk*) Han skreddar er, og klipper der på golvet tarekle. (Ingebrigt Davik)	Fra den ene langveggen.
Torske-Bestefar, dei blå fiskane, månefisken og store og små fiskar i forskjellige farger.	Langt ned på botnen dansar ein flokk - fly, fly, fly, fly flyndrer. Bruk augene dine, du kjenner dei nok - fly, fly, fly, fly flyndrer. Jo, først ser du sjølvaste Flyndre-Flat. Ho er nok mora som sørgjer for mat. Og der på ein stein ligg ein underleg mann. Han skal vi kalle for Flyndrian.	Rotete nå, men skal bli bra. Så skal det komme en yellow submarine her også. (Og ja, han er for liten for disse møblene ennå. Jeg vet.)	Eg heiter Krabbe-Krølle og krabbar kry omkring. På alle mine føter det går som ingen ting. Med åtte kvasse småklør og to som klype kan, eg farleg er for alle som rekkjer meg ei hand. (Ingebrigt Davik)
	Rundt om i sanden leikar et par - fly, fly, fly, fly flyndrer. Dei hoppar og spretter så ingen dei tar - fly, fly, fly, fly flyndrer. Dette er nok borna til Flyndre-Flat og mannen som ligg bort på steinen så lat. Flink er den minste og namnet er sant. Den største blir kalla for Flyndre-Fant. (I. Davik)

DÅP og div.

Vår lille knert ble døpt i Kongsdelene Kirke i Hurum den 18.oktober. Vi samlet familie og faddere til dåpsfest hos svigers, og hadde en alle tiders sammenkomst. For å se flere bilder fra dåpen, kikk inn på familiealbumet vårt og kikk i Asbjørn-albumet. Ellers har Asbjørn og jeg begynt i barselgruppe, og stortrives med kafébesøk, barnevognoffroading i Mosseskogen og andre i samme situasjon. Permisjonen nytes 100%, og med en sønn som er mer eller mindre en drøm å ha med å gjøre, går dagene fort og er hyggelige. Livet er godt!

Bruksområder for en baby (del I)

1) Varmeflaske: Du trenger: 1 stk baby, 1 stk seng, 2 stk dyner + evt. puter.
Når kroppen din har bestemt seg for å bruke all energi til å produsere melk i stedet for varme, kan det fort bli litt kaldt om morgenen, selv om du nettopp har byttet til en varmere dyne (dyne nr.1) og har flanellsengetøy på. Ta 1 stk baby opp i sengen, legg dyne nr.2 som en vegg ved siden av babyen. Dekk over deg selv og babyen med dyne nr.1. Legg deg på siden og krøll deg rundt babyen. Ta øverste arm over til dyne nr.2 sånn at babyen får puste under dyne nr.1. Sov godt noen timer til! (Her kan man også fylle på babyens energibehov.)
2) Kontaktfremkaller: Du trenger: 1 stk baby (så liten som mulig), 1 stk sjal e.l. beregnet for bæring.
Ta 1 stk baby (gjerne den samme som i punkt 1) og knyt fast med sjal e.l. til kroppen din. Gå en tur på IKEA, et kjøpesenter eller andre steder det er mye mennesker. Mennesker tar garantert kontakt med deg. Dess mindre baby, dess flere mennesker. Dette fungerer ikke med barnevogn.
3) Melkepumpe: Du trenger: 1 stk baby, 1-2 stk melkesprengte bryst. Gjerne ammepute e.l. (ingen nødvendighet)
Legg 1 stk baby med hodeenden mot brystet som sprenger mest. Pass på å få babyens ansikt mot deg selv. Sikt munnen mot brystventilen, og resten ordner seg forhåpentligvis selv. Ved behov, snu babyen så hodet vender mot det andre brystet. Gjenta prosessen. Det kan være noen startvansker med dette, men for de fleste går det seg til etterhvert. OBS! Dette fungerer ikke like bra for alle.

Om å være småbarnsforelder...

Som de fleste har fått med seg har vi altså blitt velsignet med verdens nydeligste lille gutt - helt objektivt sett. Vi har vært veldig heldige og fått en gutt som ikke gråter noe særlig, men er blid og fornøyd det meste av tiden. Vi kan telle på en hånd de gangene han har grint ordentlig, og stort sett sutrer han bare når han er veldig trøtt eller veldig sulten. Samler hendene søtt på brystet når han spiser - folder hendene. Sjarmerer med smilet sitt. Og når han gråter får mamma vondt langt inn i hjertet - men det er heldigvis veldig sjelden. Sånn har vi det veldig greit. Dermed skulle man kanskje tro at det å være småbarnsforelder er bare stas. Det er det.

En gang jeg var på haik på speiderleir (altså et døgn utenfor leirområdet uten ledere), var det ganske dårlig vær. Jeg lå i soveposen min og skrev et kort til min gode venninne Ida. Det ble omtrent sånn: "Nå ligger jeg i soveposen min under en presenning vi har slått opp. Det var ingen trær her til å spenne den opp mellom, så vi har satt to stolper på bakken og bygd opp med steiner rundt. Det svaier, for det blåser noe voldsomt. Jeg vet ikke hvor lenge det står. Det regner også - sånn litt inn fra siden dit jeg ligger, for vi har ikke vegger, og jeg ville ikke at småttisene skulle bli våte. Når det blir opphold i både vind og regn, kommer myggen. Det er kaldt, vått, jeg er sliten og trøtt - og har aldri hatt det bedre." Jeg vet ikke om jeg sendte kortet. Det pleide jeg å glemme. Mulig jeg ga det til Ida da jeg kom hjem. Mulig Ida aldri har sett det. I hvertfall ser jeg nå at det kan minne om å være småbarnsforeldre.

Dagen starter rundt 06.00 med at Johannes' vekkerklokke ringer. Da våkner også jeg og kjenner at jeg har MYE melk. Kikker oppi vogga ved siden av senga der den lille sover søtt. Vil ikke vekke ham for å gi ham mat, han sover så søtt. Så etter å ha ventet litt og håpt på at han våkner, skjer en av to ting: 1) Han våkner, jeg ammer og puster lettet ut for å bli kvitt presset i brystet. 2) Han våkner ikke, og jeg tar en tur ut til melkemaskinen i stua og puster lettet ut for å bli kvitt presset i brystet. Når jeg går tilbake til senga igjen, ligger en liten gutt i vogga med oppspente øyne og gliser fra øre til øre når han ser meg. Jeg gir ham melk fra flaska.
I det gutten er plassert tilbake i vogga og jeg akkurat holder på å sovne, ringer vekkerklokka igjen. Johannes skal på jobb. Men han er trøtt, og jeg gjør det jeg kan for å hjelpe ham å våkne. Noen ganger sover jeg bare, noen ganger våkner jeg fordi klokka ikke ringer, og sier "Nå tror jeg du har slått av klokka i stedet for å snooze den". Eller så har Johannes allerede gått på jobb. Hvertfall får jeg litt søvn til, før det knirker oppi vogga og knerten skal ha mer mat. Da lar jeg ham bare ligge i senga ved siden av meg, og sover litt dårlig av redsel for å snu meg oppå ham. Slik skjer da noen ganger til utover morgenkvisten (ok - noen kaller det formiddagen).
Bleieskift. Gutten er så glad i fiskeuroen over stelleplassen sin at jeg har litt vondt av å ta ham vekk.
Frokost. Kjempesulten - minst 12 timer siden forrige måltid, men da skal gutten ha mat!
Frokost. Forsøk 2. Får hevet i meg litt mens tassen ligger på matta og leker med babygym'en sin.
Tur. Klokka har blitt ca 13.00 og vi skal ut. Hm... eller? Knerten skal ha mat.
Tur. Forsøk 2. Nei. Bleieskift.(Denne kan gjentas i mange forsøk.)
Tur. Knerten sovner i det han blir lagt i vogna. Eller ligger pent og rolig og kikker på tingene som henger på vogna.
Middag. Nei. Knerten skal ha mat.
Middag. Nei. Knerten skal ha ny bleie
Middag. Knerten sover. Lager middag
Spise middag. Nei. Knerten våkner og skal ha mat
Spise middag. Forsøk 2. Check.
Knerten sover. Får gjort litt ting som må gjøres, kikka innom forum og facebook. Setter meg ned for å få litt tid til det jeg vil, lese bok, slappe av, ett eller annet. Nei. Det knirker i vogna. Knerten ligger med lys våkne øyne og smiler fra øre til øre når han får øye på meg.
Etter mye lek, bleieskift, bading e.l. sovner knerten igjen. Jeg er sulten.
Mat. Nei. Knerten skal ha mat - han sovnet visst ikke likevel.
Bleieskift
Mat. Forsøk 2. Check.
Knerten sover. Slappe-av-tid, må bare tømme oppvaskmaskinen og rydde litt på kjøkkenet først
Slappe-av-tid. Nei. Knerten våkner
Amming, tran, bading, bleieskift, amming, legging
Slappe-av-tid. Endelig litt tid for meg selv. Glemmer klokka. Plutselig er den 02.30-03.00. Legge meg. Kanskje amme litt.
06.00 med at Johannes' vekkerklokke ringer. Da våkner også jeg og kjenner at jeg har MYE melk. Kikker oppi vogga ved siden av senga der den lille sover søtt. Vil ikke vekke ham for å gi ham mat, han sover så søtt. Så etter å ha ventet litt og håpt på at han våkner, skjer en av to ting: 1) Han våkner, jeg ammer og puster lettet ut for å bli kvitt presset i brystet. 2) Han våkner ikke...

Innimellom her lekes det, koses det, gulpes det!!!, dulles det, masseres, synges, prates og kommuniseres det. Opp i mot kanskje 5 klesskift og 6-7 skift av gulpesmekker på gutten, og et par-tre t-skjorteskift på meg. Noen få dager trenger ingen av oss å skifte klær. Mer amming. Asbjørn leker med pappa, som kommer kort til når det skal ammes, stakkars.Og sånn går no dagan. Og livet har aldri vært bedre...

UT PÅ… TUR...

I dag skulle Asbjørn og jeg ut på tur for å treffe noen andre mammaer med barn født i juli - folk fra det forumet jeg har hengt litt på i det siste. Vi fikk sitte på med "Sympatia" som bor i Rygge, og dura av gårde til babykroken i Sandvika. Dit kom det ei mor til med gutten sin, og vi skravla og spiste brownies der en stund, før vi bestemte oss for å dra til IKEA. På vei dit så kommer det et "piuuuuuuuu" ut fra bilen. Vi stopper på en havarilomme (nr. 6 for å være nøyaktig), men kan ikke se noe spesielt (som om jeg har øye for å se at det er noe gæærnt med en bil...). Vi kjører videre til IKEA og det er flere rare lyder i bilen. Mens vi tasser rundt og plukker ditt og datt (til sammen under 300,- kr, slå den), så ringer Sympatia rundt til mannen sin, og til veihjelp, og det kommer en diger falck-bil og henter oss på parkeringsplassen på IKEA. HENTER oss - først kikka de i motoren, slo på motoren, gassa og fant ikke ut hva det var, så vi kjører forhjulene på sånne små hjulholdere, og med oss to og gutta våre inni bilen durer vi ut på E18 til bilia i Bærum. Der fastslår de at det har gått hull på turboslangen. Etter mye om og men så får vi i stedet en volvo v60 (?), og kommer oss til slutt hjem.

Asbjørn har slokna, men de to andre godguttene er våkne og blide.		Bilen blir hekta fast i falck-bilen.	Heisa opp... (sikkert kjekt for gutta i barneseter)	Hele toget.
Vi får volvo, og Asbjørn venter på at vi skal klare å få Sondre ut av bilen. Og jeg har rota på parkeringsplassen.	Med hjelp fra snille bilia-menn går allting bra!

TØYGREIE

Nå har det seg sånn at jeg går hjemme og er nødt til å finne på noe å drive med. Derfor har jeg begynt å sy! Johannes hadde en idÅ© om en ting som kunne være greit å ha med når vi skulle på tur - en slags "kommode" til å ha forskjellige ting til babystell i. Så her er altså resultatet:

Den er ikke egentlig så skjev, men litt feilfordeling av vekt gjør den skjev likevel.

Lomme med lokk til bleier, og uten lokk til kluter.

Lomme med lokk til våtservietter, og med glidelås til kremer, salver og annet småstæsj.

"Hemmelig" lomme inn bak de andre, med plass til håndkle. Og en under der med plass til stelleunderlag.

Og så kan den rulles sammen og få plass i stelleveska.

BARNEROM

Da begynner barnerommet å ta form. Vi maler og vi maler. Og det blir jo kanskje ikke helt perfekte bølger, men jeg synes det funker likevel. Dessuten er ikke alle bølger like store. Det vet man hvis man har vært på fisketur.

"GANGS OF NEW YORK HARBOUR"

Detaljer:





Og det skal bli barnerom... først må vi velge farger.

JOHANNES SKAFFET BARNEVAKT TIL ASBJØRN

Sier ikke mer, jeg...

JOHANNES 31 Å…R, ASBJØRN 1 MND

Da har Johannes blitt over 30, og vi tok turen til Hurum der søstrene også dukket opp. Jeg har fått låne et Mam Eco-sjal av Gro, og det skal jeg teste ut i noen dager for å se om det er noe for oss. Det virket veldig trygt og godt og ikke minst praktisk, men var litt vanskelig å få til da jeg prøvde. Satser på at øvelse gjør mester, så skal jeg prøve litt til.
Asbjørn har blitt 1 mnd i dag. Merkelig hvordan en sånn liten krabat kan gjøre om livet totalt, nå går livet stort sett ut på bæsj og melk, litt pludring, koking av flasker, være melkeku og ikke sove skikkelig. Og så får alt det andre komme på 2.plass. Men jammen er det godt å ha en sånn liten klump hos seg også.

FAMILIEALBUM/ASTRID OG LAURITZ' BRYLLUP

Da har Johannes laga et album som dere kan få kikke på på smugmug-siden vår
Dere trenger et passord for å logge på, ta kontakt med en av oss, så skal du få det.
Ellers kan jeg melde om at alt står bra til her, vi fikk være med på at Astrid og Lauritz ga hverandre sine "ja" i Sandnes; lang biltur, men veldig hyggelig å kunne være der. På veien besøkte vi også Espen og Reidun i Kristiansand, og sov den siste natta hos Gisle og Kirsten i Skien. Vi har nesten bare filma og ikke tatt så mange bilder, men jeg skal få ut litt flere etter hvert.

Asbjørn har pynta seg

Legg merke til fottøyet

Ved middagsbordet!

Johan Marius og Ellen skal snart ha en liten en også

Nybada Asbjørn på hotellet

SOMMER?

Det skulle vel vært sommer nå. Men jeg tror ikke det er det. Vi begynner å utnytte den tiden vi har til å sove, og er ikke lenger fullt så utslitte som vi var til å begynne med. Asbjørn har blitt to uker, og nå spiser han masse, og blir stadig større og legger på seg. Heldigvis. Det går mye tid til amming, pumping, vasking, koking av utstyr, men det er jo absolutt verdt det. Ser ut til at gutten trives og har det bra. Godt å få litt liv igjen, treffe litt folk og få gjort litt.

ASBJØRN JOHAN

På den siste kontrollen hos jordmor ble hun usikker på om tassen lå med hodet opp eller ned, så vi ble sendt på ultralyd på sykehuset forrige fredag. Der viste det seg fort at gutten (vi fikk bekreftet dette) lå med rumpa ned, og fikk videre time hos en lege. Han sjekket også ultralyd, og vi fikk vite litt om hva som kom til å skje videre. Han var litt liten, kom til å ligge på rundt 3200g ved termin 26.juli. Jeg fikk scannet bekkenet mitt for å se hvor stort det var, og vi ble sendt rundt på sykehuset fra avdeling til avdeling i 3 timer. Til slutt satt vi på B3 og snakket med ei snill jordmor som tok seg tid til å sette seg ned og snakke med oss om hva som kom til å skje, hva som var annerledes med setefødsel, og at vi kunne være helt rolige med tanke på det.
Det viste seg at bekkenet mitt hadde grei størrelse i forhold til gutten, selv om jeg fikk en telefon først der det ble sagt at det var litt lite.

Ca kl. 15.00 torsdag 9.juli gikk vannet plutselig. Jeg våknet, og Johannes har aldri vært så enkel å vekke som da. Vi løp rundt i leiligheten og visste ikke helt hva vi skulle gjøre, ringte sykehuset og fikk beskjed om å komme inn med en gang. Kom inn og tok CTG der de måler hjerterytmen hans, tok ultralyd igjen, og siden jeg ikke hadde rier, skulle vi bare vente. Jeg fikk tildelt et rom, og beskjed om at vi ikke kom til å bli sendt hjem igjen før gutten hadde kommet ut. Riene kom aldri, så etter mye venting og noen kontrabeskjeder (der bl.a. en lege trodde han kanskje ikke lå i seteleie likevel... og sjekka på ultralyd og så at det gjorde han), ble jeg liggende til neste dag. Det var ikke plass til Johannes, så han dro til Gressvik og sov der etter en tur hjemom i Moss.

Neste morgen fikk jeg beskjed om å faste, siden det ikke hadde begynt noe særlig rier da heller. Jeg lå med intravenøst og ventet på riene, og spurte alle som var innom om de visste noe mer. Jeg hadde nemlig fått beskjed om at dette kunne bli keisersnitt. Etter en stund fikk jeg vite at de ventet på ledig operasjonssal, og timene gikk veldig sakte. Jeg hørte masse ambulanser som sikkert kom og tok operasjonssalen min. Da klokka nærmet seg 15.00 kom jordmor og en mann inn for å hente meg. Jeg sa at nå trodde jeg kanskje riene hadde begynt litt, og da sa hun at nå kan de bare komme, du skal ha keisersnitt. Jeg ble trillet til operasjonssalen, fikk informasjon om hvordan det kom til å foregå, og Johannes måtte kle seg i grønt. De puttet på meg all verdens måleutstyr og stæsj og spinalbedøvelse, før Johannes fikk sitte sammen med meg. "Nå forløser vi hodet" hørte jeg kirurgen si, så "nå forløses skuldrene". Så hørte vi et bittelite hikst og en bitteliten knirkelyd. Jordmor kom til oss bak forhenget, og vi fikk se en liten baby. Hun tørket litt av ham, og la ham på brystet mitt. Så gikk Johannes, jordmor og Asbjørn for å måle og veie ham, mens jeg ble sydd igjen. Da begynte det å gjøre vondt, jeg fikk litt mer smertestillende, og jeg ble lukket og sydd igjen og trillet til oppvåkninga. Der fikk jeg mer smertestillende, og Johannes og Asbjørn kom og hilste på. Verdens vakreste lille gutt var kommet til verden! Jeg var så dopet at jeg bare sovnet etterhvert, og de to gutta mine gikk. Da jeg våknet igjen, ble jeg trillet opp på rommet på fødeavdelingen, og mamma og pappa var også der, og svigers kom like etterpå. Jeg var litt sløv av rusen ennå, men utrolig lykkelig!

Kort fortalt: Så har lille Asbjørn kommet til verden. Han kom med keisersnitt den 10.juli kl.15.36. Vi er utrolig takknemlige for å ha blitt foreldre til en aldeles nydelig liten tass. Han veide 3030g da han ble født, og var 34cm fra isse til rumpe, men de måler ikke hele lengden på barn som har ligget i seteleie. Omkretsen på hodet var 34 cm. Han er jo litt liten, men nå som vi har fått i gang amminga begynner han å bli en glupsk liten gutt, og vi regner med på at han legger på seg bra framover nå. Han er rett og slett det søteste lille barnet jeg noen gang har sett (helt objektivt).

Asbjørn

Småsløv med verdens vakreste foran seg

Familiebilde!

I bedre form

Toto får prøve bilsetet

Høygravid og snart ferie

Ja, da går det framover her. Jeg er altså offisielt høygravid, 40 dager igjen... Har vært hos jordmor i dag og fått konstatert at alt er i orden, det ser ut til at lille Makrell ligger med hodet ned og er gjennomsnittlig stor. Alt ser bra ut med oss begge. Vi har begynt å handle inn babystæsj, og jeg må nok ærlig innrømmme at jeg faktisk begynner å glede meg. Litt til å få tilbake pusten min, lungene mine og plassen i magen selv, men også til å ha en liten tass her. Med avspasering i morra (19.jun) setter vi kurs for Trondheim der Anne og Rune skal gifte seg på lørdag, og så er det tilbake hit for å jobbe to dager (egentlig bare 1,litt) før det blir ferie på ordentlig. Hadde jeg visst at Johannes tok dette bildet hadde jeg kanskje smilt også... Ellers tror jeg bildet lyver litt, for her sitter jeg veldig avslappet og tilbakelent, og magen er nok egentlig ikke så stor...

Kristiansund ++

Jeg har vært i Kristiansund i Randi sin 30-årsdag. Veldig hyggelig! Tok fly opp og ned så det gikk forholdsvis fort (selv om jeg synes flybussen kjører litt sakte). Legger ut noen bilder her, resten skal lastes opp fra mobilen som jeg ikke har kabelen til tilgjengelig akkurat nå. Ellers hev vi oss rundt og tok en tur til Horten og besøkte gressenke-Una og grillet.
Nå er jeg altså over 31 uker på vei, og plutselig poppet magen min ut. I morra er det to måneder til termin akkurat. Litt moro når magen endelig blir stor!

Randi og Ragnhild stjeler stein til å ha i grillene

...og hvor gjør de det?

Randi slapper av på svaberget.

Nesten utrolig hvor mye det er plass til i en Starlet.

Magen som begynner å bli stor...

Oppdatering

Siden det ikke skjer så mye for tiden, det er vel mest at jeg sover på sofæn til jeg skal legge meg, så har jeg fått litt sjukemelding i dag. Så da får jeg vel fri en dag i uka og en pause hver dag. Det skal bli kjempegodt. Ellers kan jeg si at Knerten sparker og vrir seg som bare det, det går mot sommer og livet er ganske fint. Hvertfall når jeg er våken. (Forsåvidt når jeg sover og, men det er det jo alltid). Så nå er jeg 1/4 syk. Lurer på om jeg kan velge hvilken 1/4 som er syk. Jeg velger høyre øverste side. Og det er under tre måneder til vi skal bli foreldre. Hjelp!

Det begynner å hjelpe...

Da må vi vel si at vi har flyttet godt og vel inn her, og det gjenstår bare litt utpakking og å henge opp bilder. (OK - litt mer da - oppussing av barnerom f.eks.) Det fungerer godt å bo her, og vi trives så langt. I helga hadde vi innflyttingsfest, og vi er veldig glade for at så mange kunne komme og at vi har så mange venner i nærheten (altså sånn ca innenfor en time herifra). Her legger jeg hvertfall ut noen bilder av åssen ting ser ut nå, og så får det heller komme mer etter hvert. Ja, linsa på kameraet vårt burde absolutt vært rengjort...
Magen vokser smått om senn, og før vi vet ordet av det er vi foreldre. Bare tre måneder igjen nå... :S Skummelt.

Kjøkken

og mer kjøkken...

Salong (legg merke til klokka)

Hyller og radiokabinett

Piano

Leiligheten

Nå er leiligheten ferdigmalt, stua er gul og oransj, og soverommet blått. Resten får vi gjøre noe med når vi har flytta inn, for vi skal inn der allerede om en uke. Gleder oss masse til å komme i orden der. Ellers kan jeg melde om at alt står bra til, Knerten sparker og viser at det er liv i ham, og oppi all forkjølelse og trøtthet så har vi mye å se fram til akkurat nå. Mamma og pappa har vært her og hjulpet oss med mye av pakkinga, så det er overkommelig det som gjenstår.
---
Da har vi fått mer hjelp også, pakkinga går unna, og svigermor har vaska ned den nye leiligheten etter all malinga. Slik har det altså blitt. Og snart snart bor vi der.

Johannes har ikke veldig lyst til å starte med dette...	Maskering... det kjipeste av alt.	Soverommet skal bli blått.	Og gul stue.	Så skal dekslene på plass igjen
Gul stue med oransj kontrastvegg.	Blått soverom med mørkeblå detaljer.

Knerten

I dag har vi vært på ultralyd på sykehuset i Fredrikstad. Det var veldig fascinerende! Vi har fått kikke på Knerten, en liten gutt. Alt så helt fint ut så vidt jordmora kunne se, og hun virket både profesjonell og erfaren. Han lå og drakk fostervann før han vinket til oss. Han var velproposjonert, hadde fire hjertekammer og vi er veldig lykkelige nå. Det er helt uvirkelig. Det bor et bitte lite menneske inni magen min!

YES! Leiligheten er vår!

Ingen borettslagsfolk slo til, så nå er kåken vår. Hurra! Vi tar over 1.mars, og så blir det litt maling o.l. før vi flytter inn. Gjett om vi gleder oss!

Ellers må nevøen gratuleres med 2-årsdagen i dag!

Hanne + Johannes = 3

Det skjer ting i heimen - vi har plutselig blitt veldig etablerte. I forrige uke ble stillingen min gjort om til fast jobb, og jeg som ikke hadde bedt om det engang. Dessuten venter vi familieforøkning til sommeren! Det er godt å endelig kunne fortelle det! Vi skal bli tre! En ordentlig liten familie. Vi gleder oss veldig!

Vi har kjøpt leilighet! Og god jul!

Da har vi kjåpt oss leilighet! Her ligger bildene som lå på finn. Nå er det sånn at de som bor i borettslaget har forkjåpsrett, så det kan jo være at vi ikke får den likevel, men sannsynligvis er den vår og vi flytter inn 1.mars hvis alt går etter planen. Gleder oss til å eie selv!

Sjuk igjen...

Jeg hadde ikke mer enn vårt til oppfålging av året får jeg har havna utpå igjen. Blitt slått i bakken av en forkjålelse, og vet nesten ikke hvor jeg skulle gjåre av meg. Derfor har jeg nå ligget i senga i en tre-fire dager. Selv om Christine feira bursdagen sin i helga, og vi hadde besåk av Martin, Johan Marius og Ellen. Heldigvis begynner det å hjelpe litt nå, så jeg skal pråve å komme meg på jobb i morra. Er litt stress i og med at alle karakterer skal settes senest fredag.
Vi har også begynt å dra på visninger rundt i Moss, for å finne et sted vi kan eie. Boligprisene er jo ikke så vårst lave om dagen, så nå setter vi inn ståtet.
Ellers har Pilatus flyttet ut i stua, og dundra i vinduet to ganger (flapp flapp flapp flapp dunk), nø som har fårt til skikkelige blåmerker på nebbrota.

Sjuk

Sitter hjemme og hårer ikke på det venstre året - har hatt kraftig årebetennelse, sprukket trommehinna og åregangsbetennelse. Håper det går over snart, for denne susinga i året begynner jeg å bli lei av. Retter en stor takk til penicilinen som hvertfall gjår at jeg ikke har vondt lenger, for vondt var det jammen!

Høstferie

Høstferien ble tilbragt på hytta til svigers, der mamma og pappa kom på besøk. Med snøfall og kuldegrader dro vi hjem får Norunn kom på besøk. Huseier rev ned dusjen vår og fjerna fugene, siden vi har hatt sump på badet siden vi flyttet inn her i juli. Så måtte det tørke en stund, og han skulle gjøre seg ferdig mens vi var på ferie. Da vi kom tilbake så badet riktig så flott ut, men da hadde varmtvannstanken tatt kvelden, så vi har gått omtrent to uker uten å kunne dusje hjemme. Men nå er heldigvis alt i orden igjen. Norunn kom på besøk på lørdag, siden hun har høstferie uka etter oss, men i dag dro hun tilbake til Vestlandet. Veldig godt med ferie, men det var ikke så helt "gærnt" å begynne igjen etter ferien heller, denne gangen.

SNØ!				Norunn ved et knekt tre i Gressvikmarka.
	Norunn ved fossen.	Meg på hesten.		Norunn hadde bursdag!

Så har det blitt høst

September. Sopptur sammen med bror, svigerinne og nevø, leiligheten er ferdig, og vi så en hel fantastisk himmel en dag vi kjørte hjem fra Fredrikstad - og Pilatus, da...

SOMMERFERIE

Midt i flytteprosessen fant vi ut at vi trengte litt pause, så vi tok en helg på hytta til svigers. Den er jo ikke så langt fra der vi har holdt til på fjellet, så det var veldig kjekt å kunne vise hverandre disse stedene. Ellers har jeg, tradisjonen tro, vårt på TusenFryd sammen med Randi - 5. året på rad i år. Dessverre ble det litt køståing i år, men det har vært verre før. Johannes har også feira 30-årsdagen sin, og her har jeg med bildet av oreo-Darth-Vader-kaka han fikk.

åja, er det sånn det funker?	Johannes med 6-årsgliset spikker pålsepinne.	Disse skal bli mat.	Så nærme er de.	Pølsegrilling i peisen
Det er visst tradisjon, dette.	Randi viser vei til speedmonster.	Vi nærmer oss veldig - og bildet ser skikkelig photoshoppa ut!	Vår gamle venn Supersplash.	Her er vi klissbløte etter å ha stått i splashen.
Randi poserer foran Space Shot.	Randi har vunnet seg Se og Hår-vifte med spruteflaske	17 minutter kø for å kjøre Speed Monster i ca 38 sekunder.	Randi	Darth Vader-kaka

FLYTTEBILDER

Noen bilder fra flytteprosessen - vi har heldigvis kommet så og si i mål nå, men veien dit har vært lang!

Første måltid i ny leilighet	Nye sofaer!	Og ganske mye som gjenstår å rydde i Ulsteinvik...	Opp og ned med to biler - og mye plass	Toto er på plass
Så stor er bilen vi har leid inni - og ennå litt mer framover. Og vi trengte den plassen til omtrent halve lasset.	Den store bilen er levert og det er på tide å fylle opp hengeren. Først med 460 kg søppel til fyllinga, så med neste flyttelass.	Det begynner å bli mindre, men fortsatt en del igjen...	En liten pause i flyttinga.	Nå er det meste i boks (haha)
Bilen er full!	Fullere...	Fullest!	Bryllupsdag - og leiligheten begynner å bli tom	Mye å gjøre i den nye leiligheten også.
Og veldig mye som gjenstår... Dette skal en gang bli arbeidsrom.

PUH!

Nå har vi kjørt Sunnmøre-Moss-Sunnmøre-Moss-Sunnmøre på fem dager, to av turene i hver vår bil. Så nå begynner vi å bli ganske slitne. Leiligheten i Ulsteinvik er så og si tom, og vi gleder oss til å få unna det siste lasset nedover. Så snart er vi blitt østfoldinger (igjen), noe vi ser veldig fram til. Pilatus er på ferie hos Una i Horten, og trives godt der så vidt jeg har forstått. Den nye leiligheten vår var større enn vi hadde trodd, og vi gleder oss til å få et arbeidsrom. Flytteprosessen blir dokumentert på bilder, men de kommer nok ikke ut her får jeg er litt mindre sliten. Det er i alle fall godt med sommerferie, og godt at vi fortsatt har ferie når vi har flyttet inn i ny bolig!

REDEBYGGING

Som Johannes så fint sa det her en dag: Nå tenker jeg at vi er to fugler som flyr rundt og samler kvist og fjær for å bygge oss nytt rede av. Og jammen gjør vi det også. Hit og dit, høyt og lavt for å skaffe det vi trenger til et nytt krypinn. Det er godt å se himmel! Selv om vi har sovet der bare en natt og det er såvidt det er noen møbler der, så ser vi veldig fram til dette, og vi tenker faktisk ikke på Ulsteinvik som hjemme lenger. Nå skal livet bli veldig bra! Det kommer bilder etterhvert.

LEONARD OG VI

Midt oppe i banankasser og nye sofaer tok vi en god pause som vi tilbragte på Bislett stadion (og omegn). Der holdt nemlig Leonard Cohen konsert, og den kan bare beskrives med ett ord: Fantastisk! Forventningene var høye, men det var altså en så utrolig flott konsert, med fantastiske Leonard, et knallbra band og utrolig bra lyd. Makan til!

PILATUSJAKT

Jeg har endelig begynt å somle meg til å pakke, og leiligheten er overfylt av banankasser (som ikke var så enkelt å skaffe, skulle det vise seg, men det er en annen historie). Jeg går frem og tilbake uten så mye struktur og pakker sammen en ting her og en ting der. Det er varmt og godt og pent vår (for en gangs skyld), og vinduene står ganske bra åpent. Rett utafor stuevinduet vårt har huseieren en liten port inn til et inngjerda område (se bilde 2). Jeg kikket ut av vinduet, og oppå denne porten står det en katt med øynene festet på Pilatus! Og ikke nok med det, men den var på vei mot vinduskarmen i jaktmodus. (se bilde 1) Jeg stilte meg opp midt i synsfeltet på katten, foran Pilatus, og katten tok til vettet og hoppet ned fra porten. Jeg rakk dessverre ikke å ta opp kameraet. Pilatus, derimot, tror jeg ikke merket noe til at han kunne blitt et godt lite ettermiddagsmåltid for en sulten pus. (Nå var han inni buret da, så noen reell fare var det vel ikke, men...)
Omtrent slik så den ut, katten som hadde fått øye på Pilatus (bildet er "lånt" fra http://students.ou.edu/P/Mikale.M.Pilgrim-1/BengalTiger3.jpg)

fascinerende

Fra tid til annen dukker det opp ting som fascinerer meg noe voldsomt. Det kan være hvor bra Pilatus klarer seg uten armer, f.eks. Men noen ganger sitter jeg og bruker alt for mye tid på nett, og kommer inn på blogger som folk har. Noen ganger er det folk jeg ikke kjenner, som gjør noe så jeg får lyst til å likevel bruke bortimot flere timer på å lese bloggen deres. Andre ganger er det folk jeg kjenner som lager så innmari treige blogger at jeg nesten sovner mens jeg leser dem - selv om de tydeligvis selv synes dette er veldig interessant. OK - jeg skjønner jeg kaster stein i glasshus nå, for det er vel heller få som leser det jeg skriver her også, men likevel. Folk skriver blogger som om de er verdensberømte - kommenterer artikler og saker fra avisene, kritiserer andres uttalelser og forteller om alt det spennende de driver med. I tillegg refererer de til facebook-sidene sine (den halvparten som ikke tar avstand fra facebook, da, selvfølgelig) og til hverandres blogger. Så slår det meg at det er vel strengt tatt bare vennene deres som leser disse bloggene. Og klart - det kan våre kjekt å se bilder fra ting man var med på, det er ikke det, men snakker ikke folk med vennene sine lenger?

De tinga folk skriver om er ofte ting jeg SNAKKER med vennene mine om. For det handler jo stort sett om hva de gjør og hva de har gjort og hva de skal gjøre. Og så oppdateres statusen både på messenger og facebook så det blir fortalt der også.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det er to kategorier mennesker: De kjedelige og de ikke kjedelige. Og man er ikke mindre kjedelig bare fordi man har blogg. Hvertfall ikke når bloggen er like kjedelig som personen. Noe den ofte er. Nei, takke seg til. Og DET fascinerer meg!

Siste tid i Ulsteinvik

Så nårmer vi oss veis ende på Sunnmøre. Vi har fått oss et sted å bo, og på fredag pakka jeg sammen alle tinga mine på jobb. Det var jo egentlig litt trist. Liker ikke sånt. Men jeg gleder meg veldig til framtida nå. Gleder meg til sommeren, til leiligheten, til å ha et nettverk rundt meg, til å ha kort vei til jobb og i det hele tatt. Pilatus har hatt et kortere sykeleie, men er nå på full fart tilbake igjen, og livet er ganske så bra! Ferien har begynt og jeg kan sove så mye jeg vil! :D Til alle sunnmåringene: Takk for oss!

Avslutning/blåtur

Så var jeg ferdig på Fiskarstrand, og jeg fikk et fantastisk kort og en fin vase da jeg slutta. Ellers dro vi på blåtur - og jeg glemte stort sett å ta bilder, men noen på rulleskåyter og de som vant fikk jeg da hvertfall med meg.

Fått oss leilighet

Yes! Vi har fått oss et sted å bo - ikke så langt fra Moss. Vi får ha med Pilatus dit, det er 70kvm, to soverom. Vi flytter inn i første halvdel av juli, og så er det bare å komme på besåk! Hurra!

Kokosbollekrig

Moahahaha

Østfoldinger...

Så skal vi bli østfoldinger. Jeg har fått jobb i Moss fra høsten av, så sommeren skal vel brukes til å finne et nytt hi og flytte tinga våre dit. Det skal bli spennende, og vi gleder oss veldig til å komme tilbake til familie, venner og Oslofjorden. Vi får besøk av svigermor nå i 1.mai/Kristi himmelfart-helga, og det skal bli bra. Ellers ligger huset til farmor ute på finn, og det er litt rart å se. Det er liksom store deler av barndommen som blir solgt vekk...

Hanne og kristne kjendiser

Hva har Jan Erik Larssen og Egil Svartdahl til felles? Jo, de er kristne norske kjendiser... og...?


Måtte Jan Erik Larssen på TT'07 på Gjøvik, og Egil Svartdahl i forbindelse med Filadelfia Ulsteinvik sitt 30-årsjubileum. Også skulle jeg si at det siste bildet her ble tatt av Lise.

Status: vitne

På onsdag var jeg på besøk hos Jeanette, og det var meninga med en rolig kveld. Sånn ble det imidlertid ikke. Da jeg hadde vært der i ca 25 min ringte det på døra, en nabo som spurte hvorfor det lå en diger stein i forsetet på bilen til Jeanette. Og joda, glass i hele bilen, men ikke i vinduet på førersiden - og lommeboka er vekk. Jeanette ringer på hos naboene for å høre om de har sett noe, og joda, en nabo hadde sett en fyr som så rusa ut henge rundt bilen en liten stund tidligere. Politiet kom en tur for å kikke, og skulle kjøre rundt for å se om de kunne se noe. Vi går inn igjen, og skal låne kost og brett av huseierne, og da ringer det på igjen. Naboen som hadde sett en fyr luske rundt hadde møtt på denne fyren igjen - inne på solstudioet i 1.etasje der Jeanette bor. Han hadde ikke helt skjønt hvordan dette solkortet fungerte, et som inneholdt like mye penger som det som lå i lommeboka til Jeanette. Naboen hadde hjulpet ham, så fyren lå nå og solte seg i etasjen under. Vi kontaktet politiet igjen, som kom og kjente igjen sykkelen til fyren. Vi ventet til han ble ferdig med å sole seg, og da gikk politiet inn, og like etter kom de ut igjen sammen - en politimann og en mann med håndjern. Han hadde kvittet seg med lommeboka, men siden han hadde både førerkortet, bankkortet og bensinkortet til Jeanette i lomma var det liksom ingen tvil.
12.04.08

Mer Pilatus

Til å være i både trassalderen og puberteten på en gang, må jeg si Pilatus klarer seg overraskende bra. Han har altså vårt fotomodell igjen, og her er noen av resultatene.

Denne her var skummel...	Får prøve å finne ut åssen den funker, da...	Skjedde det noe nå, tro?	Scrolle litt til, da kanskje...?	Kongen på haugen - eller ledningen

En stor dag for Pilatus

Pilatus har jo nå, siden vi kjøpte ham, altså i ca 3 1/2 mnd holdt seg inne i buret så sant han har hatt muligheten. Han har vårt litt ute også, men da har jeg vårt nødt til å holde rundt ham for å få ham ut. Men... her en dag klirra det i buret sånn det gjår når han er ute og klatrer. Burdøra var åpen slik den stort sett alltid er når vi er hjemme og har vinduene igjen, men fuglen var på UTSIDEN. Uten at jeg hadde tatt ham ut. Han hadde skjønt poenget! Nå klatrer han inn og ut som han selv vil, og jeg tror nesten det er like stort som når ens førstefødte tar sine første skritt. Hvertfall for meg. Riktignok har han gått bort ifra å sitte på fingeren, for nå vil han helst bare klatre rundt eller fly. Og bæsje. Men likevel - en stor dag for Pilatus!

Eiksundsambandet

Lørdag 23.februar åpnet Eiksundsambandet, som med bl.a. verdens dypeste tunnel knyttet oss til fastlandet. Vi var selvfølgelig ikke bedre enn de innfødte her og måtte kjøre tur til fastlandet uten å ta ferje. Det var steike bratt. Rett og slett. Og gikk farlig dypt. Jeg mener det. DYYYYPT! Siden vi først var på den siden, så tenkte vi at vi kunne jo kjøre litt mer. Begge er så glade i å være på biltur at en liten en sånn på lørdagskvelden var ikke å forakte. Først fant vi ut at vi skulle ta en tur til Volda. Og da vi først var i Volda fant vi ut at dette kanskje var tiden for å finne ut hvor lang tid det tok å kjøre til Folkestad. Altså uten å ta ferje. Rundt Austefjord. Det var langt. Hvertfall lenger enn vi trodde. Ikke fant vi NAF-boka i bilen heller, så vi måtte bare kjøre og se hvor lang tid det tok - er det mulig å ha den veien som alternativ hvis man skal hjem og det ikke går ferje...? Og ja. Det må vi nok si at det er. Og vi rakk tilbake får butikkene hadde stengt, noe vi lurte litt på underveis. Riktig nok var deler av veien så smal at man helst ikke bør møte noen andre, men et alternativ er den jo. Så rakk vi akkurat ferja tilbake til Volda fra Folkestad, og vips - får vi visste ordet av det (hvertfall nesten siden vi tok en liten ekstratur innom Ørsta) var vi hjemme igjen. Jeg tror kanskje vi har funnet den nye rånestripa. Det blir vel ikke full fart over Eidet lenger, men full fart fra tunnelåpning til tunnelåpning.

Vinterferie og besøk

Vinterferie - akk så godt!
Denne ferien har det vårt godt å bare være i Ulsteinvik. Vi har farta nok til østlandet denne vinteren, så det skulle være godt å bare være hjemme og få tid til det man skulle ha gjort. Kåken ble vaska, kottet rydda, alle klærne vaska, og noen reparert, nye symaskinnåler ble kjøpt, og vi har tilogmed vært og tusla i Vik på dagtid. Mamma og pappa kom på besøk mot slutten av ferien, og vi har kjørt hjemmefra til Ulstein hotell via Fosnavåg f.eks. I tillegg har jeg vært så heldig å få bursdaggave på forhånd, nytt burton lux snowboard og hjelm. STAS! Bindingene er nå montert på, og jeg venter bare på å få litt snø under brettet. Pilatusen kvitrer, leker og har det bra! Toto har hatt vinterferie på Fiskarstrand etter at hans surrehue av en eier klarte å miste ham på skoletrappa. Heldigvis kjente kollega Elisabet ham igjen og tok vare på ham over ferien.

Nytt år 2008

Så ble det en like rar start på 2008 som det ble slutt på 2007. Bestefar døde 9. januar, så nå blir det en begravelse til. Jeg er glad vi fikk besøkt ham på nyttårsaften og tent frusere på verandaen hans.

Ellers har Pilatus bestemt seg for å ikke være tam, selv om han var aldri så tam i juleferien. Jeg lurer på om han fikk litt sjokk av bilturen hjem, for han er jo ikke vant til å ha det helt mørkt. Han ble hvertfall ganske døgnvill. Men det ser ut til at han har det bra, han klatrer, kvitrer, steller fjæra sine, og koser seg verre. Jeg er litt redd for at han skal lære seg å si "en-er-kå-pe-ein" i og med at radioen står på p1 hele dagen mens vi er på jobb. Vi har tilogmed hatt pent vær her oppe i dagesvis. Ellers har vi fått en bårbar PC som Johannes fiksa, så nå er jeg i gang med å lære meg å bruke Linux. Foreløpig går det greit, men det er irriterende at det er så få program som funker. Dessuten detter "Super Tux" ut innimellom og jeg forstår ikke hvorfor.

For eldre saker, se årstall i menyen.