På veien stoppa vi i Notodden, på jernbanestasjonen, og der var det ikke lov til å kjøre ned til vannet. Men dit skulle vi jo ikke, heller.
Vi kom fram og slo opp teltet. Vi fikk være med Irene og venner og venners venner å grille, kjempekjekt. Også skulle vi legge oss. Og ta bilder inni
teltet. Og det var helt svart der (mørkt, altså), og da vi skulle ta bilde av oss hadde ikke jeg sjangs til å ha øynene åpne. Ida klarte det fint. Lurer
litt på hvorfor ikke jeg klarte det, men... Vi synes det var så morsomt at vi var redde for å vekke de andre som hadde lagt seg inne i huset.
Neste dag
tok vi en tur ned til Kvitseid. På bildene sitter vi og ser på noen menn i badebukse (!) som drev og badet. Men så dro vil til countryfestivalen. Vi kom
oss inn og hørte en konsert, så på masse cowboyer og cowboy-lailaer før vi tusla bort til Seljord sentrum for å kjøpe oss litt mat. Country må eh... nytes i små
perioder av gangen fant vi ut. Etter å ha spist og snakka med flere cowboyer der, tok vi turen tilbake til festivalen igjen. Vi la oss mellom to scener og fikk
nyte en herlig blanding av forskjellige countrysanger. Vi lå lenge og slæsa'n på gresset, tok litt bilder og Håvard knuste meg to ganger i rævkrok. Håvard kjøpte
seg cowboyhatt som egentlig passa best til Donny, den var litt stor for Toto, da, ser mer ut som en sombrero. Etter at countrydosen vår var fylt opp igjen tok vi
en biltur for å kikke på Seljordsvatnet. Vi leste om den på en rasteplass der det forøvrig var nydelig utsikt inn mot Seljord i solnedgangen. Jeg leste på nynorsk, Ida på English (som David Attenborough) og Håvard prøvde seg såvidt på
den tyske versjonen. Veien der var forresten ganske artig. Vi kjørte over til den andre siden og plukket bringebær, kastet stein i vannet og rissa inn bokstavene våre i barken.
Etter det dro vi tilbake til festivalen for tredje gang. Håvard skulle bevise at han var mann og skulle ri på den mekaniske oksen, han datt av etter 10 sekunder. Så mye mann er han :)
Helt til slutt er et stemningsbilde av Too Far Gone-konserten (tror jeg) og de sang Zetor i det vi bevegde oss ut av festivalområdet for siste gang denne helga. Borti veien ble jeg stoppet og måtte blåse i promilleapparat. Det er lenge
siden jeg gjorde sist, men det gikk selvfølgelig helt greit, det. Neste dag dura vi hjemover igjen etter at vi hadde plassert Håvard i garasjen med sukker på. Der skulle han leve lykkelig.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|