Ida og jeg skulle ikke bruke penger i sommer, og dermed lastet vi kanoen opp på bilen og kjørte av sted, helt til Råde og Vansjø. Vi padla så langt som kartet pappa hadde tegna til oss gikk, og døpte helgas bosted fort for Gunnarsholmen (oppkalt etter Holmgangs Nils Gunnar). Den bitte lille delen som vi ble ganske bløte på bena av å prøve å komme oss ut til var Lille-Nils.
Her kommer det noen bilder etterhvert.