En dag jeg var ute i friminuttet og hadde vakt, var det skikkelig regn. Type bøttevis rett ned. Og de søte små sitter rundt i skolegården og lager demninger. En av elevene sparket vannet ut av en dam med støvelen, mens de nedafor bygde demning. Så hører jeg plutselig "øseren" rope: "Nå kjem det ein tiramisu". Hihi. Morsomt.
Pilatus var så trygg og fin da vi var hjemme i vinterferien. Han hoppa fra finger til finger uten noe problem, men jeg tror han må ha fått traumatiske opplevelser i bilen på vei hjem. Eller da vi først var her, fordi det va så innmari kaldt. Jeg fylte et par 1,5l-flasker med varmt vann og la på bunnen av buret og la et pledd over for at han ikke skulle dø iløpet av natta, men var ikke overbevist om at det hjalp. Men joda, Pilatus er en tøffing og det gikk bra. Bortsett fra at han ikke var tam lenger. Han hoppet rundt når jeg tok hånda inn i buret, ville ikke ut av buret, og ville ikke sitte på fingeren utafor buret. Jeg tok ham med inn på badet, og der klarte han å tryne i vasken ned i en liten dam med såpe. Og han likte visst ikke at jeg måtte skylle ham. Og så datt noen av fjæra i panna hans av. MEN - i går, da både så jeg at fjæra hadde begynt å vokse ut igjen, og han satt på fingeren min i flere minutter. La oss håpe han har kommet over de traumatiske episodene. Ellers får jeg ikke sagt hvor hyggelig det er med fuglekvitter i hjemmet. Selv om jeg verken har klart ham å plystre sånn jeg vil eller fått ham til å snakke ennå... men det blir...
14.januar 2008